Need for Speed lyder sikkert velkjent hos de aller fleste. Det er en serie med bilspill som stammer så langt tilbake som året da Lillehammer holdt OL (1994) Under årenes løp har man fått servert en salig miks av både gode og dårlige spill. Shift hører heldigvis til det siste kategorien, godt plantet med begge bein dypt ned i jorda også.

Jeg hopper rett til det beste først, for det er så bra i dette spillet at du ikke kan gå glipp av det. Før du starter det første racet, så vær så snill å kast kone, kjæreste, barn, mor eller hva det måtte være ut av huset. Sett godstolen godt plassert foran TV'en, lokaliser volumknapp, og trykk, eller skru opp, alt avhengig. Når du er ferdig, så skru en gang til bare for å være sikker. Nå kan du sette igang. For er det en ting, og en ting alene, som utvikler Slightly Mad Studios har truffet blink på i dette spillet, så er det lyden. Det bråker, det hviner, det smeller. Motorbrølet fra Köenigseggen planter seg godt ned i magesekken, og det er deilig. Lydbildet er så brutalt og så fantastisk, og jeg har i allefall ikke hørt lignende i noe annet bilspill.

Og for å få oppleve denne fantastiske lyden må du spille dette spillet med førerens perspektiv. For her ligger en av spillets andre juveler. Denne synsvinkelen har aldri blitt lagd like godt, og den er rett og slett helt rå å spille med. Kameret beveger seg med G-kreftene i bilen. Bremser du, så tilter hodet litt ned, gir du bånn gass så ser du litt opp. Krasjer du så dimmes hele synet ditt, og du mister oversikten en liten stund før du får "summet" deg igjen og kan sette igang med opphentingen. Det rister og det beveger seg som om du skulle sittet der selv, og denne synsvinkelen sammen med den tidligere nevnte lyden er aldri i noen tidligere bilspill blitt gjort på denne måten, med like høy kvalitet.

ABS med måte

Hvordan er det da å kjøre disse monsterbilene du etterhvert får servert? Joda, utvikleren har benyttet seg av tidligere erfaring, og laget en kjøremodell og en kjøreopplevelse som er veldig bra. Dette er ingen fullblods simulator som for eksempel Gran Turismo, men det prøver det heller ikke å være. Men spillet ligger mye nærmere en simulator enn en ren arkaderacer. Du må bremse, du må tenke kjørelinje og det er ikke bare å blåse rett på alt med gassen i bånn. Riktignok presenteres du med en testrunde helt i starten, der du avhengig av resultat og hvordan du kjører får aktivert en hel del hjelpemidler, som for eksempel ABS, styrehjelp, antiskrens og diverse andre. Men jeg råder alle til å prøve å kjøre dette spillet med minst mulig hjelp slått på, for det er i realismen og din egen mulighet til å påvirke alle hestekreftene moroa sitter. Om alt blir automatisert og hjulpet til med forsvinner dette, og også mye av gleden ved dette spillet. 

Heftig kjøring

Lyden, førerens synsvinkel og kjøremodellen i spillet smelter sammen og skaper en spillopplevelse som er heftig. Ting går fort, veldig fort. Dette er nok det første bilspillet jeg virkelig har tenkt: "Ai, her går det skikkelig fort!" Og det er fryktelig gøy å kjøre stort sett alle de 60+ bilene vi får servert her. Du begynner ditt første løp i en, etter min mening, ganske så frekk BMW M3, og jobber deg deretter oppover rangstigen i karrieremodusen. Til slutt kan du velge i Koenigsegg, Porsche, Maclaren og Bugatti. I karrieremodusen kjører du løp, og i disse løpene får du stjerner for gode plasseringer. Stjerner låser blant annet opp nye biler og nye løp. Du tjener også penger i løpene, som kan brukes til å kjøpe nevnte biler, eller oppgradere bilene du allerede har. Her er det ikke allverdens mye å finne på, men jeg liker å gjøre maks ut av enhver bil jeg har, så jeg synes dette var riktig så moro. Siste premiering er erfaringspoeng, som også låser opp ulike ting i denne modusen. Dette er en helt greit lagt opp spillmodus, men det fenger aldri helt. Den gir meg desverre ingen trang til alltid å bli nummer 1, og jeg kjørte sjelden løp om igjen for å få full score om jeg ikke greide det ved første gjennomføring. Jeg greier ikke helt sette fingeren på hva det er, men som sagt så gir den ikke det helt store engasjementet.

Du har også en rekke andre spillmoduser å velge i, som singelløp, en-mot-en løp, drifting og selvfølgelig nettverksspilling. Av disse liker jeg spesiellt en-mot-en og det å spille over nettet. Kjøring mot andre er alltid moro, og denne modusen er godt gjennomført i spillet, og tar såklart med seg den samme kjøregleden som i karrieremodus. Jeg liker ikke drifting, men det er fordi bilene av en eller annen grunn ikke føles riktige ut her. Det er noe med denne delen av spillet som ikke helt stemmer, og jeg personlig liker det i hvert fall ikke. 

Konklusjon

Dette spillet er en gavepakke. Du har fantastisk lyd, en meget god kjøre- og farstopplevelse, og grafikken er bra. Banene er underholdene og pene, presentasjonen av spillet er god. Karrieremodusen er ikke så spennende og engasjerende å spille som man kan håpe på, men til syvende og sist så er det viktigste i spillet hvordan det er å sitte å kjøre. Og i Need for Speed: Shift er dette veldig moro!